Når man kommer fra Windows og starter med Linux er det mye som er grunnleggende annerledes. En av de tingene som er nytt er hvordan man tar i bruk harddisker og andre lagrings enheter. Før man setter i gang med det praktiske knyttet til å ta i bruk en ny disk, må man først skjønne hva som er spesielt med filsystemene som Linux bruker.

I Windows er man vant med at hver logisk partisjon på en disk blir tildelt et navn som C: eller D: etter at den er skapt. Slik er det ikke i Linux. Der har man ett eneste stort filsystem tre som starter med rooten "/", og gror nedover til andre mapper.

Det vil si at når vi lager en partisjon på en disk og har formatert den, kan den plasseres hvor som helst i dette root filsystemet.

Et praktisk eksempel er at du har en disk som du har alle bildene dine på. Denne plasseres eller "mountes" i home mappen din, slik at bare du har tilgang til den disken. Ett annet eksempel er at du kan koble til en delt nettverks disk som fysisk er plassert på en filserver i huset ditt, men som du mounter ett sted i filsystemet ditt slik at den fungere som en vanlig mappe på datamaskinen din. Resultatet er at man sømløst kan ta i bruk lagningsenheter og utvide det eksisterende filsystemet.

Alle lagrings enheter du kobler til datamaskinen blir lagt til i /dev mappen etter rekkefølgen de ble oppdaget når maskinen ble skrudd på. Harddisker og SSD disker som er koblet til via SATA finner du i /dev mappen under navnene /dev/sdx, hvor x er bokstaven som gjenspeiler rekkefølgen disken ble oppdaget i.

Partisjonene på diskene er nummerert basert på hvilken partisjons nummer den har i diskens partisjons tabell. Se eksempel under.

I eksempelet over kan vi se at det er to disker som er koblet til maskinen. Disse heter sda og sdb. Disken sda har to partisjoner (sda1 og sda2) og sdb har også to partisjoner (sdb1 og sdb2). Hvilke partisjons nummer som blir brukt på disken kan man bestemme selv, men det mest naturlige når man oppretter partisjoner selv, er å bruke de i rekkefølge.

fdisk er et interaktivt terminal verktøy som du kan lage partisjoner med, det støtter mange partisjons typer (som ikke må forveksles med filsystem typer).

fdisk trenger å vite hvilke disk vi skal gjøre noe med, derfor starter vi programmet slik

Før vi lager en ny partisjon kan det være greit å vite hvor mye ledig plass disken har, og hvilke andre partisjoner som er på disken.

For å liste opp alle partisjoner som finnes på disken skriv følgende kommando

For å se og bekrefte hvor mye ledig plass det er på disken kjør denne kommandoen

I denne guiden skal vi lage en partisjon på 1GB, og siden partisjonen skal senere formateres med et ext4 filsystem må den gjøres klar for det.

Vi starter med å definere en ny partisjon ved å kjøre kommandoen n - for ny (new) partisjon, etterfulgt av p - for primary partition. Deretter godtar vi det partisjons nummeret og start sektoren som programmet foreslår og skriver inn hvor stor partisjonen skal være.

Her må vi skrive inn hvor mange sektorer partisjonen skal ta i bruk. Men det enkleste er å skrive inn +<antall>M for antall MegaBytes eller +<antall>G for antall GigaBytes partisjonen skal være. Her skriver vi inn +1G for at partisjonen skal bli 1GB.

Her ble det automatisk valgt partisjons typen 'Linux', men det kan vi endre til noe annet om vi skulle ønske det. Alle partisjonstyper som er tilgjengelig kan vises med kommandoen:

For å skifte partisjonstype skriv inn kommandoen 't' etterfulgt av det hexadecimale nummeret som står foran partisjons typen i listen. hvis vi for eksempel vil bruke ExFat - som er relativt vanlig for store eksterne disker skriver vi inn '7' og trykker enter.

For å skifte tilbake til 'Linux' kjør kommandoen 't' på nytt og velg det hexadesimale nummeret 83

For at den nye partisjonen faktisk skal bli opprettet på disken må endringene i partisjons tabellen skrives til disken. Hvis vi bare lukke programmet uten å skrive endringene til disk, vil ikke partisjonen bli opprettet.

Hvis vi nå sjekker /dev mappen kan vi se at den nye partisjonen vi laget har dukket opp som sdb3.

Når en partisjon er lagd er det klart for å formatere den med det filsystemet vi ønsker å bruke. For å formatere den nye partisjonen med filsystemet ext4 kjøres følgende kommando:

Nå kan den nye partisjonen med det tomme filsystemet mountes hvor vi vil i filsystemet. I dette eksempelet vil jeg mounte den i home mappen min som en mappe med navn "backup".

En lagringsenhet eller partisjon må mountes i en tom mappe. Derfor starter vi med å opprette mappen backup i home mappen min.

Da er det klart for å mounte partisjonen som vi opprettet og formaterte til denne mappen

Nå er denne partisjonen mountet til root filsystemet helt til man manuelt unmounter den eller skrur av datamaskinen. For å manuelt unmounte partisjonen kjør kommandoen:

For at en partisjon skal automatisk moutes må den legges til i file '/etc/fstab'.

Men siden det kan være litt tilfeldig hvilken rekkefølge diskene oppdages i er det tryggest å legge til disken basert på diskens UUID (Universally Unique IDentifier).

Denne finner vi rask ved vise informasjon om partisjonen med denne kommandoen:

her finner vi UUID'en til sdb3. Når vi vet denne kan vi åpne fstab, og legge til partisjonen og hvor den skal mountes når maskinen skrur seg på.

Denne filen har seks kolonner.

1. viser hvilken en enhet som skal mountes. Siden vi vil mounte den basert på UUID skriver vi inn den her.
2. viser hvor i root filsystemet den skal mountes.
3. viser hvilket filsystem det er på enheten som skal mountes.
4. viser alle mount options vi ønsker å bruke.
5. viser om enheten skal tas backup av. 1 = ja, 0 =nei.
6. viser hvor ofte filsystemet skal sjekkes for feil ved oppstart.

Det er viktig at UUID'en som skrives inn og hvor partisjonen skal mountes stemmer. Hvis det er en feil i denne filen vil ikke maskinen klarer å starte som normalt.